switch language

Vil satse på kjernekraft: − Frykten knuser fornuften

All troverdig forskning viser at kjernekraft ikke bare er den tryggeste, men også den mest klimavennlige måten å produsere energi på.

I en kronikk i Aftenposten forklarte vi nylig hvorfor kjernekraft kan være et sentralt virkemiddel for å bli klimanøytral. Men temaet er vanskelig å diskutere fordi det skaper en følelse av frykt, en frykt som har fulgt oss i generasjoner etter at effektiv propaganda fikk oss til å sette likhetstegn mellom kjernekraft og atomvåpen. Når kjernekraft ble diskutert ble det møtt med mødre som var livredde for å få barn med misdannelser, og bilder av atomsprengninger. Vi så filmen «Kinasyndromet» med Jane Fonda fra 1979.

Så kom Tsjernobylulykken. Resultatet var at vi ble redde. Og midt oppi dagens klimadiskusjoner så lanserer HBO serien Chernobyl, en svært god og realistisk serie, men som neppe bidrar til å redusere frykten for kjernekraft.

Mennesket er styrt av følelser og handler ikke ut fra kald matematisk logikk, men varm sosial logikk. Harvard-psykologen Steven Pinker sier at for mange politikere vurderer verden gjennom anekdoter og bilder heller enn data og fakta. Kjernekraftdebatten er et glitrende eksempel på nettopp dette.

Så hva er egentlig fakta om kjernekraft? Vi husker Tsjernobyl, og mange har en oppfatning om at millioner døde, eller kommer til å dø på grunn av denne ulykken. Men nyere forskning viser at det er helt feil. WHO mener i dag at det totale antallet for Tsjernobyl og nærområdene kan bli 4000 menneskeliv, inkludert de som vil få kortet ned livet sitt på grunn av kreft. Ikke mindre enn 100 forskere har kommet til denne konklusjonen. Fakta er at vi utsettes for stråling hele tiden – fra våre egne kropper, bakken, verdensrommet, maten vi spiser og medisinsk bruk. Majoriteten av de som fikk ekstra stråledoser etter Tsjernobyl ble ikke utsatt for mer enn det vi alle får til vanlig i løpet av ett år – altså lave stråledoser. Til sammenligning dør hvert eneste år, også ifølge WHO, hele 8 millioner mennesker på grunn av luftforurensing. Smak på det: 4000 døde totalt fra kjernekraftulykker, mot 8 millioner hvert år fra luftforurensing.

I 1975 brast en vannkraftdemning i Henanprovinsen i Kina og drepte rundt 200.000 mennesker. Vannkraft er energi-verstingen når det gjelder enkeltkatastrofer, og tar i følge Forbes livet av 1400 mennesker per PWh (1 PWh = 1000 TWh). Allikevel er vi ikke redd for vannkraft. Kjernekraft er minst farlig av alle energityper, med 90 liv per PWh - litt lavere enn både sol- og vindkraft. Kull er desidert verst, med 100 000 liv per PWh.

Kjernekraft ligger på samme nivå som fornybare energikilder når det gjelder CO2-utslipp, altså lavest. Ved å erstatte kull sparer dagens kjernekraftverk miljøet for rundt 3 milliarder tonn CO2 hvert år.

I kjernekraftfrykten ligger også våpenproduksjon og avfallshåndtering. Men vi har hatt sivil kjernekraft i 65 år uten at terrorister noensinne har laget atomvåpen med stjålet uran, og i dag er kanskje faren for bioterror større. Uansett klarer dessverre stater som gjerne vil ha atomvåpen det uten å ha et sivilt kjernekraftprogram.  Når det gjelder avfall så finnes det trygge måter å lagre dette på, slik som det som planlegges i Onkalo i Finland. Avfallet kan også gjenbrukes i kjernekraftverk og er sånn sett også en ressurs.

Kjernekraft er ikke perfekt, men det er langt bedre enn sitt rykte, og helt nødvendig om vi skal bli klimanøytrale. Prismessig er kjernekraft sammenlignbar med andre energikilder og mye billigere enn for eksempel havvind. Det tar lang tid å bygge kjernekraftverk, mest på grunn av byråkrati, men behovet for utslippskutt slutter ikke i 2050 og vi må tenke langsiktig.

Frykten for kjernekraft er som andre fobier. Den er irrasjonell, men det hjelper ikke så lenge den er der. Vi vet at det er tryggere å fly enn å kjøre bil, men har du flyskrekk så føles det ikke sånn. For å overvinne en fobi har psykologer funnet ut at man gradvis må eksponeres for det man frykter. Du kan ta kurs for å overvinne frykt for å fly, slanger, edderkopper og mange andre ting. Dessverre er det ikke mulig å gradvis eksponeres for kjernekraft. I stedet må vi lene oss til våre politikere som igjen må få massiv støtte fra miljøbevegelsen. Kun ved at de formidler fakta, og ikke følelser kan en hel nasjon over tid begynne å akseptere at kjernekraft kan være et av de aller viktigste tiltakene for å stoppe klimaendringene. Og det tryggeste.

Miljøvernorganisasjonenes opprop mot kjernekraft fra 2007 må snart stå for fall – hvis de er oppriktig opptatt av miljøet da og evner å se utover Norges grenser. Det er lov å endre mening, slik en av grunnleggerne av Greenpeace, Patrick Moore, faktisk har gjort.

Men det haster og jobben må starte nå! Utfordringen er naturligvis at så mange politikere og naturvernere lider av den samme fobien som resten av nasjonen.