Norge trenger kjernekraftdebatten

I et intervju med Montel 10. januar kan vi lese at Å Energis konsernsjef, Steffen Syvertsen, mener at «kjernekraftdebatten kan virke ødeleggende». I utgangspunktet kan det virke som han tenker på den økonomiske framtiden til selskapet han selv representerer, nemlig et fornybarselskap som muligens frykter konkurranse fra kjernekraft. Men det gjør han ikke. Han har tilsynelatende bare gode hensikter, nemlig å skaffe mer fornybar energi til norske kommuner. Slik at de kan overleve. Og da tror han ikke kjernekraft er en god løsning for Norge.

Hans stråmannsbekymring er at, dersom man presenterer kjernekraft som en løsning på kort sikt, vil det kunne bremse utbyggingen av ny energi. Han bruker Høyanger kommune som eksempel, hvor de nå har vedtak mot vindkraft. Å-sjefen gir kjernekraft skylden for vedtaket, men det er ikke kjernekraften som stopper vindkraften i Høyanger. Det er innbyggerne som ikke ønsker å ødelegge sin vakre natur ved foten av Jostedalsbreen. Også Syvertsen bør respektere det. Og gitt et slikt vedtak, er det da så galt om innbyggerne i stedet ønsker å utforske alternativer?

Mens Å-sjefen kun vil ha fornybart, så vil Norsk Kjernekraft ha både fornybart og kjernekraft. Vi er også helt tydelig på at kjernekraft ikke løser noe på kort sikt, det vil si før rundt midten av 2030-tallet. Ønsker man mer kraft før den tid, så må det komme fra andre nullutslippskilder.

Etter dette kan imidlertid kjernekraft bidra, men ikke alene. Også etter midten av 2030-tallet vil det være behov for masse fornybar kraftutbygging. En NTNU-rapport viser at den kostnadsoptimale energimiksen i Norge består av 41% vannkraft, 31% kjernekraft og 28% vindkraft. Samtidig viser DNVs siste prognose et kraftforbruk i 2050 på hele 373 TWh. Antar vi 10 TWh med solkraft (som ikke var med i NTNU-studien), så blir det:

41% vannkraft = 149 TWh
28% vindkraft = 102 TWh
31% kjernekraft = 113 TWh

Det innebærer faktisk en økning av vindkraft på nesten 7-gangen fra dagens nivå. Solkraft må økes hele 64 ganger fra 2022-nivå for å nå 10 TWh. Kaken er altså mer enn stor nok til alle sammen.

For Norge handler det om å finne en god balanse som sikrer pålitelig og billig strøm, samtidig som vi ivaretar natur og miljø. Det er det Norsk Kjernekraft ønsker å bidra til. Det grønne skiftet blir vanskelig uansett, men det blir enda vanskeligere uten kjernekraft.

Syvertsen skal vite at hans forsøk på å stoppe oss ikke vil lykkes. Vi har nemlig kommunene og innbyggerne med oss, og vi skal gi de noe de faktisk vil ha. Derfor gir vi oss aldri, og derfor bør Syvertsen heller initiere en konstruktiv dialog med oss. Da kan vi i fellesskap finne ut hvordan kjernekraft og fornybart kan bidra positivt til både Å Energi og Norges energiframtid.